I oktober i år feiret El Salvadors FMLN (Frente Farabundo Martí para la Liberación Nacional) sin 30 års dag. En 50 talls internasjonalsiter fra flere latinamerikanske land og noen få fra Europa og Nord-Amerika, er blant de som har blitt invitert for markeringen. Her var også LAG-Norge representert med to inviterte representanter.
Totalt var flere hundre internasjonalister i El Salvador under borgerkrigen på 80-tallet for å vise solidaritet og kjempe sammen med FMLN. Over 160 av dem ble drept. De ble høytidelig minnet i flere seremonier under ukens markeringer. Til stede var også representanter fra støtteorganisasjonene til FMLN fra 80-tallet; det internasjonale nettverket som fungert som motvekt til Ronald Reagans $7 milliarder krig mot det salvadoranske folkets kamp for rettferdighet og demokrati.
FMLN har mye å feire. Ikke bare 30 år med sammenhengende kamp, både militært og politisk, men også seieren i fjorårets presidentvalg. For å markere begivenheten organiserte de en hel uke med ulike møter og arrangementer som rekket fra et stort møte av latinamerikanske parlamentarikere fra venstresiden, der Piedad Córdoba den forfulgte senator fra Colombia var æresgjest, til teater forstilling, avduking av statuer til revolusjonære helter, legging av kranser på gravene til falne geriljaer, legging av grunnsteinen på et monument, åpning av Escuela Nacional de Juventud (en politisk skole for FMLN ungdom), utgivelse av en bok, en stor politisk/kulturell happening på det Nasjonale Universitetet, og en guidet tur av et stort samarbeidsprosjekt med Venezuela, ALBA-Petrolios raffineri i Acajutla.
FMLN sparte ikke på noe. De tidligere FMLN-lederne fra ble kjørt rundt, med væpnet sikkerhetsvakter (El Salvador er det farligste landet i det vestlige halvkule) fra arrangement til arrangement, i halsbrekkende fart. Ukens høydepunkt var selveste 30 årsdagen, 10. oktober. Mellom 100 og 170 tusen (avhengig av medie-kilder) røde kledde tilhengere av FMLN fylte hovedstadens gater for å høre taler fra partiets ledelse og gamle krigshelter. Hovedbudskapet i flere av tallene var forpliktelse til å føre videre kampen for revolusjonære sosiale endringer.
Markeringen var ikke bare en emosjonsladet og nostalgisk dyrking av fortiden, den bidro også til å stadfeste FMLN sin vilje til å videreføre sitt revolusjonære prosjekt for å endre de politiske, sosiale, og økonomiske forholdene i et land som har hatt en ekstrem nyliberal politikk i tre tiår.